Statsbudsjettet 2026:
Dyrere å kjøpe elbil, dyrere å kjøre fossilt

Regjeringen foreslår å gjeninnføre bilistene som økonomisk melkeku, skriver KNA i en kommentar til forslaget til statsbudsjett for 2026. Bilistorganisasjonen viser til de kraftige avgiftsskjerpelsene som ligger i budsjettforslaget. 

Publisert: 12. november 2025
Forfatter: BilMedia, en avdeling i Bilforlaget, for Bilverkstedkjeden MECA
Statsbudsjettet for 2026 medfører betydelige endringer i bilavgiftene som vil påvirke både bileiere og bilkjøpere, spesielt de som vurderer elbiler.

Her er noen hovedpunkter:

• Rask nedtrapping av elbilmomsen, med foreslått full moms fra 2027.

• Endringer i engangsavgiften.

• Økte drivstoffavgifter vil gjøre bensin og diesel dyrere.

• Økt engangsavgift for biler med forbrenningsmotor.

• Fritak for trafikkforsikringsavgift for lette elektriske varebiler.

Statsbudsjettet signaliserer en kraftigere nedtrapping av elbilinsentivene gjennom lavere momsgrense, samtidig som avgiftene på fossile biler og drivstoff økes. Dette vil i hovedsak gjøre nye elbiler dyrere (avhengig av pris), og driftskostnadene for fossilbilister vil trolig øke.

Regjeringen foreslår å senke innslagspunktet for moms på nye elbiler fra 500.000 til 300.000. Dette vil si at elbiler til 500.000 eller mer vil bli 50.000 kroner dyrere, dersom forslaget får flertall. Fra 2027 foreslår regjeringen å fjerne momsfritaket helt, med det resultat at elbilene får en ytterligere avgiftsøkning på 75.000 kroner.

KNAs generalsekretær, Børre Skiaker, sier at han støtter en gradvis innfasing av moms på elbiler.

– Men forutsigbarheten er for dårlig, og økningen på 50.000 kroner er for stor. Så brå endringer skaper kaos i markedet.

KNA forstår at det må fases inn avgifter for elbilene i årene fremover, men dette må skje på en mer nennsom måte. De brå endringene i bilavgiftene vi så i statsbudsjettet for 2023, og som vi ser igjen nå, skaper usikkerhet blant mange norske bilister, sier Skiaker.

I sin tale under presentasjonen av statsbudsjettet på stortinget, sa Stoltenberg blant annet følgende:

«De årlige avgiftene fra biler har blitt redusert med om lag 60 milliarder kroner i løpet av de siste 20 årene. Støtten til elbiler har blitt en generell støtte til å kjøpe bil! De 20 prosentene med høyest inntekt kjøpte i fjor 10 ganger så mange nye elbiler som de 20 prosentene med lavest inntekt. Det betyr at støtten i hovedsak går til de som har mest fra før, sa finansministeren.»

Generalsekretær Børre Skiaker mener det er store hull i finansministerens resonnement, når han øker avgiftene for alle bilkjøpere.

– Det er riktig at det er store fordelingsmessige utfordringer med dagens avgiftssystem, slik KNA har tatt opp ved flere anledninger. Men de med dårligst råd får det ikke bedre av at de med best råd får høyere avgifter, understreket Skiaker.

– Tvert imot forplanter økte kjøpsavgifter i nybilmarkedet seg ned i bruktbilmarkedet og sørger for dyrere biler for alle. På toppen av dette skjerper de drivstoffavgiftene ytterligere, legger han til.

– Dette budsjettforslaget er et gufs fra fortiden, og det er dårlige nyheter for folk som er avhengige av bilen.

Pumpeprisen på bensin skal, ifølge budsjettforslaget, opp med 64 øre. For diesel vil prisen øke med 94 øre per liter. Økningen for diesel fordeler seg med 31 øre mer i veibruksavgift og 63 øre høyere CO₂-avgift. For bensin består økningen av 9 øre i veibruksavgift og 55 øre i CO₂-avgift.

– Finansministeren hopper fullstendig bukk over at 80 prosent av all persontransport i Norge skjer med bil, og at deler av årsaken til dette er at det offentlig ikke tar ansvar for et kollektivt transportsystem for folk flest. Det kan høres ut som Finansministeren i sin tale egentlig tar til orde for å gjeninnføre bilen som økonomisk melkeku.

Nær all kollektivtransport i Norge er gjennomsubsidiert av staten og bilistene. Likevel er det til dels både dårlige og upålitelige løsninger, mens bilistene selv tar kostnaden med egen transport, sier Skiaker.

– Norske bilister er kanskje den gruppen i samfunnet som har vist størst vilje og evne til å omstille seg til grønn transport. Takken for å ta kostnaden med egen transport er at man skal bli sett på som et av landets mest attraktive skatteobjekt, sier Børre Skiaker videre.

I forslaget til statsbudsjett står det følgende:

«Engangsavgiften på en typisk elbil er om lag 20 000 kroner. Til sammenlikning er engangsavgiften på en typisk dieselbil om lag 550 000 kroner og engangsavgiften på en typisk bensinbil om lag 300 000 kroner.»

På tross av dette foreslås en ytterligere skjerpelse i engangsavgiften på fossilbiler. I tillegg økes CO2-avgiften, og veibruksavgiften på diesel skjerpes med 25 øre fra kr 2,69 per liter til 2,94 kr literen.

– Det er både uforståelig, unødvendig og uforsvarlig å øke avgiftene på kjøp og bruk av fossilbiler ytterligere, mener Skiaker.

– Prisforskjellen på bensin og dieselbil versus elbil er allerede så stor at det økonomiske incentivet for å kjøpe elbil er overoppfylt, avslutter Børre Skiaker i KNA.