Er bilen klar for sesongen? Slik unngår du dyre feil på bil, klimaanlegg, dekk og vedlikehold

Etter en lang vinter med raske temperatursvingninger og kjøring i snø, slaps og veisalt, trenger bilen gjerne litt ekstra pleie og ettersyn. Ekspertene vi har snakket med peker spesielt på dekk, vedlikehold og teknisk tilstand på områder hvor slurv fort kan bli kostbart.

Publisert 13.mai 2026| Forfatter MECA

– Gjennom vintersesongen blir bilen grundig tilgriset med både søle og salt, ikke minst på undersiden. Da er det lurt å starte med en grundig vask og rengjøring både ut- og innvendig, sier generalsekretær Børre Skiaker i Kongelig Norsk Automobilklubb (KNA).

– Ikke minst er det lurt å sørge for en god og grundig underspyling. Et både enkelt og smart grep videre er en god polering, gjerne med lakkrens først – dersom dette er nødvendig. Dette er både enkelt og rimelig å utføre, men betyr mye for å bevare glansen i lakken og verdien av bilen, sier Skiaker.

– Vinterhjulene har du selvsagt gjort grundig rene før du lagret dem mørkt og kjølig, enten liggende oppå hverandre eller hengende på vegg. På sommerdekkene har du naturligvis sjekket mønsterdybden. Lovens krav er 1,6 millimeter, men vi mener at dersom det er under 3 millimeter igjen, så kan man gjerne vurdere å bytte dekk før hjulene monteres på bilen.

Noe mange slurver med, er sjekk av lufttrykk i dekkene regelmessig. Riktig trykk finner man i instruksjonsboken, og vanligvis også inne i dørkarmen, sier han videre.

– Hva med bilens tekniske tilstand – motor, bremser og lignende?

– Dersom man er nøye med å følge bilens vedlikeholdsprogram, er det ikke noe spesielt man behøver å tenke på her. Unntaket er dersom man skal ut på en lengre ferietur med bilen, da er det lurt å ta en liten service i forkant av en slik tur, sier Børre Skiaker i KNA.

Hva sier forsikringsbransjen, som er de som får erstatningskravet når noe går galt med bilen?

– Med den raske økningen av elbilparken, er det særlig en ting som har blitt aktuelt for dem som velger å skifte hjul selv, og det er å være mye mer forsiktige når bilen skal jekkes opp. Både bil og hjul er gjerne mye tyngre enn man har vært vant til. En ting er å passe på at jekken står stødig, men minst like viktig er det at man treffer helt riktig på jekkfestet av hensyn til den store batteripakken på undersiden av bilen.

– Dersom man bommer her og skader batteriet, kan det blir veldig dyrt, sier kommunikasjonssjef Arne Voll i Gjensidige Forsikring.

– I verste fall kan det bli snakk om en kostnad på flere hundre tusen kroner, så her kan man nesten ikke være forsiktig nok dersom man gjør hjulskiftet selv, legger han til.

– Skjer slike uhell ofte?

– Slikt hender av og til, ja, sier Voll, som også mener etterstramming av hjulbolter er både smart og fornuftig.

– Det slurves dessverre mye med etterstramming, som absolutt bør gjøres etter noen få kjørte mil. Legger man hjulnøkkelen foran i bilen, er det lettere å huske dette. Det er fort gjort, og de fleste forhandlere legger gjerne med en påminnelse om dette, sier Arne Voll, som minner om at det hvert eneste år er flere bilister som mister et hjul etter hjulomleggingen.

– Hvor ofte bør man skifte dekk?

– En ting er at vi har lovkrav om dette, men noe ikke alle husker, er at dekk er ferskvare. Det betyr at når dekkene er blitt 4 – 5 år gamle, så bør de skiftes ut uansett hva mønsterdybden er. Jo eldre dekkene blir, jo hardere blir gummien, noe som ikke minst går ut over bremsegrepet, spesielt på våt vei. Ikke minst med hyppigere ekstremvær og ekstra kraftige regnskyll blir dette veldig viktig.

– Og hva om man begir seg ut i Europa på en lengre bilferie?

– Da bør man aller først være trygg på at forsikringen er i orden. Så er det viktig å starte litt forsiktig – kjøre seg litt inn, og bli vant til trafikkmønsteret ellers der man ferdes.

Så er det selvsagt slik at jo høyere farten er, jo verre blir skadeomfanget om noe skjer. Og hvorfor ikke la kona kjøre? All statistikk viser at sjansene for uhell da er mindre. Og uansett er det smart med sjåførbytte med passende intervaller på lange turer, sier Arne Voll til slutt.

I dag har så og si alle biler klimaanlegg i en eller annen form. Hva så med vedlikehold av slike anlegg?

– Det er ikke lenger noen bilprodusent som forskriver spesiell service eller vedlikehold for hverken mekanisk eller elektrisk kompressor med dagens kjølegasser, forteller daglig leder Ole Fredrik Havaska i Elektro Partner, som er spesialister på klimaanlegg.

– Jeg vil uansett anbefale at man spanderer en AC-kontroll av klimaanlegget i hvert fall hvert annet eller hvert tredje år for mekaniske kompressorer. Om du kjører varmepumpe med elektrisk bil, så hadde jeg nok i alle fall for egen bil tatt en kontroll hvert år – og i hvert fall ikke sjeldnere enn annethvert år, understreker han.

– Det siste er fordi varmepumpa er hjertet i hele bilen. Den skal holde kupéen varm eller kjølig; riktig temperatur til enhver tid. Den skal sørge for at batteriet får tilstrekkelig kjøling eller oppvarming, og hvis AC-pumpa stopper, så fungerer ikke den elbilen slik den er tiltenkt å gjøre, sier Havaska.

– Så er det en litt annen sak for alle biler som har anlegg fylt med R744 (CO2.) Der er det også elektrisk kompressor og varmepumpe, men de kjører med et trykk som er ti ganger høyere enn vi normalt er vant til. Følgelig er det større lekkasjemuligheter i et slikt anlegg. Dette er bilprodusenten tydeligvis veldig klar over, og sier derfor at en slik bil skal inn for kontroll hvert fjerde år.

Samtidig med service og vedlikehold for bilen, skal også anlegget tømmes for kjølegass og påfylles ny gass igjen.

– Hva skjer hvis du ikke gjør dette?

– Det vil dra ekstra mye strøm, fordi varmeelementet må jobbe mye mer for at du skal holde god temperatur i kupéen vinters tid. Med for lite CO2 på anlegget øker turtallet på kompressoren for å opprettholde trykk og ytelser, og enda mer strøm brukes. Så vet vi at en elbil går kortere når det blir kaldt, og har du da i tillegg et klimaanlegg med vedlikeholdsbehov vil den gå enda litt kortere.

Fortsetter du å overse dette vedlikeholdsbehovet, så ender det med at kompressoren før eller senere vil rase.

– Og da blir det dyrt?

– Da skal du ha fyldig lommebok, ja. Prisene varierer jo, men en kompressor koster nå fra 30 000 til 70 000 kroner. I tillegg kommer jobben med å skylle og vaske ned anlegget, og bytte ut de komponentene som uansett må byttes. Hvis kompressoren da koster 50 000, så er man nesten på 100 000 før jobben er ferdig. Det er absolutt en ekstra kostnad de fleste vil merke godt.

– Hvilket igjen bekrefter at det er fornuftig å følge en fornuftig vedlikeholdsplan?

– Ja, og så må bileiere passe på å styre unna alle de som står med et telt på en parkeringsplass og tilbyr service på klimaanlegget på et kvarter for 2.000 kroner. De pengene kan du heller bruke på et eller annet godt formål i stedet for å bruke dem her. For her blir du rett og slett lurt.

– Hvorfor?

– Det er ikke praktisk mulig å gjennomføre en slik fullverdig service på 15 minutter. For en service på en vanlig mekanisk kompressor med ca. 500 – 600 gram i, så vil hele jobben i alle fall ta ca. tre kvarter.

– Olje er også et viktig poeng, og en AC-kompressor må ha foreskrevet type og kvalitet som må være blandbar med kjølegassen som er påfylt klimaanlegget. Det brukes en olje som er fri for løsemidler eller alkohol, og uten sporstoff. Løsemidler finnes også i lekkasjestoppere og sporstoff, styr unna dette.

Olje må vi være nøye med. Det er komplisert og kan oppleves som vanskelig, men det får vi ikke gjort noe med – det viktige er å følge boka, slutter Ole Fredrik Havaska.