Varsellamper, ulyder og småfeil kan føre til kostbare skader på bilen

Mange bilister overser ulyder, varsellamper som lyser og andre tegn på feil på bilen. Ifølge KNA kan det føre til kostbare reparasjoner og i verste fall motorhavari. Tall fra Statens vegvesen viser samtidig at nær halvparten av bilene som kontrolleres ved EU-kontroll får feil eller mangler som må utbedres før bilen blir godkjent.

Hva skjer dersom en varsellampe lyser, eller du hører en ukjent bankelyd i bilen din, er det noe å bry seg om?

– Ja, i aller høyeste grad, sier generalsekretær Børre Skiaker i Kongelig Norsk Automobilklubb (KNA), og legger til at det fort kan bli veldig dyrt å blåse i slike signaler.

I bilen din finnes det mange varsellamper. Disse er der nettopp for å gi deg et forvarsel om at noe er unormalt. Det behøver ikke å være mer dramatisk enn at spylevæsketanken er tom, eller at en lyspære må skiftes, men det kan også varsle et kommende, og veldig dyrt, motorhavari.

Varsellamper har to viktige farger, rød og gul. Det er en grunn til dette. Røde varsellamper krever øyeblikkelig reaksjon, mens gule har mer preg av påminnelse om noe du kan ta tak i så snart som mulig, kanskje med væske- eller luftpåfylling på neste bensinstasjon.

– Dersom en rød varsellampe tennes, må du reagere raskt. Dersom den er merket med et motoromriss, en oljekanne eller temperaturmåling, haster det. Da handler det ikke om å kjøre videre til neste bensinstasjon, men om å stanse bilen så fort dette er mulig og forsvarlig, sier Skiaker.

– Gjelder det samme dersom det plutselig oppstår ulyder fra understellet?

– Dersom man kjenner at det skjer noe med styringen, og at bilen plutselig blir litt «lealaus», eller det kommer dunkelyder fra hjuloppheng, er også dette noe som det må reageres raskt på.

En viktig grunn til at man her må sjekke tingene kjapt, er at dette kan være signaler om at et hjul holder på å falle av. Alle kan tenke seg hva slikt kan føre til, legger han til.

– Hvor vanlig er slikt?

– Veldig vanlig er det ikke. Og dersom man er påpasselig med å ha bilen inn på service slik det er anbefalt, så skal det teoretisk sett ikke kunne skje heller. Er man derimot ikke så nøye med slikt, er sjansen vesentlig større for at uforutsette ting kan skje, sier han.

– Kan det bli dyrt?

– Det kan fort bli veldig dyrt. Spesielt gjelder dette den røde varsellampen med oljekanne eller temperatur. Dersom den ikke blir tatt på alvor, snakker vi fort om motorhavari, som lett kan koste over 100 000 kroner.

– Så dette er noe bileieren må ta på alvor?

– Ja, i høyeste grad. Tidligere generasjoner hadde god forståelse av dette, men en del yngre bilførere som har vokst opp med smarttelefon og internett har kanskje mer reaksjonen «jeg fikser det senere». Slik er det dessverre ikke med bensin- eller dieselmotorer, fastslår han.

– Men med elbil er vel mye av dette mindre aktuelt?

– Ja, temaet motorhavari i tradisjonell forstand er selvsagt ikke aktuelt. Men også på en elbil kan det oppstå akutte problemer med hjul og oppheng.

– Med elbilen er det litt andre utfordringer som kan være aktuelle. For eksempel er det et godt tips å sørge for at batteriet har i alle fall rundt halv kapasitet dersom bilen skal stå parkert lenge. Man bør også unngå å ha bilen stående tilkoblet lading over lengre tid, for eksempel mens man selv er bortreist.

Et uventet tordenvær kan forårsake store og dyre skader på bilens ømfintlige elektronikk, sier Børre Skiaker til slutt.

– Hvor flinke er norske bilister til å ta hånd om «småting» etter hvert som de dukker opp?

Ikke så veldig flinke, dessverre, i alle fall om vi skal dømme etter resultatene fra de lovpålagte EU-kontrollene. Som kjent skal alle personbiler inn til slik kontroll annet hvert år etter at bilen har passert fire års alder.

Ifølge tall fra Statens vegvesen får mellom 45 og 50 prosent av de kontrollerte bilene hvert år resultatet «ikke godkjent» ved første kontroll. Dette betyr at bilen må repareres og deretter inn til ny kontroll. I 2025 gjaldt dette 720 571 av i alt 1 503 998 kontrollerte biler.

– Er ikke dette i overkant mange?

– Jo, tallet er noe høyt. Vi hadde gjerne sett at det var noe lavere, sier Leif Magne Halvorsen i Statens vegvesen i en kommentar.

En nærmere titt på anmerkningene som ble gitt i 2025, viser da også at mange av de mest vanlige feilene som ble påtalt, er ting bileiere uten tvil har sett eller lagt merke til selv, uten å reagere på dem.

Dette er de vanligste feilene for de tre kategoriene anmerkninger som brukes ved periodisk kjøretøykontroll (PKK):

Oversikten under viser de vanligste 1-er, 2-er og 3-er feilene registrert ved EU-kontroll i 2025.

Kilde: Statens vegvesen.

1. Skiltlys virker ikke – 116 946 – 7,8%
2. Refleksvest mangler – 109 489 – 7,3%
3. Varseltrekant mangler – 96 319 – 6,4%
4. Tåkelys, feil innstilling – 71 070 – 4,7%
5. Vognkort mangler eller er uleselig – 48 615 – 3,2%
6. Slitt viskerblad – 43 655 – 2,9%
7. Dekktrykkovervåking viser feil eller er defekt – 33 140 – 2,2%
8. Støvmansjett alvorlig svekket – 17 052 – 1,1%
9. Dekk har feil rotasjonsretning – 12 374 – 0,8%
10. Vindusspyler frontrute virker ikke – 6 747 – 0,4%

1. Feil innstilling hovedlykter – 98 483 – 6,5%
2. Parklys, kjørelys, markeringslys mm virker ikke – 88 355 – 5,9%
3. Over 50 prosent rust på en side av bremseskive – 82 529 – 5,5%
4. For stor slitasje på opphengskule – 81 295 – 5,4%
5. Fjærbrudd – 80 019 – 5,3%
6. Over 25 prosent rust på en side av bremseskive – 76 576 – 5,1%
7. Bremsene ligger på – 65 694 – 4,4%
8. For stor slitasje på bremsebelegg – 57 803 – 3,8%
9. Bremserør for sterkt korrodert – 50 586 – 3,4%
10. Defekt foring opphengskule – 50 320 – 3,3%

1. For stor slitasje bremsebelegg – 5 595 – 0,4%
2. Alvorlig skade på dekk – 4 944 – 0,3%
3. For dårlig bremsevirkning – 3 545 – 0,2%
4. Fjærbrudd – 2 463 – 0,2%
5. For stor slitasje på opphengskule – 2 194 – 0,1%
6. For liten mønsterdybde – 1 390 – 0,1%
7. For sterkt korrodert bærearmer/oppheng – 1 261 – 0,1%
8. Stopplys virker ikke – 1 203 – 0,1%
9. For stor slakk i hjullager – 956 – 0,1%
10. For stor slitasje i styreledd – 922 – 0,1%

Hvilke reaksjoner risikerer du som bileier?

Dersom bilen bare har mindre feil, bedømming 1, blir resultatet godkjenning, uten krav til etterkontroll.

Får bilen derimot feil i kategori 2, blir det ikke godkjent, og må inn til ny kontroll etter at feil er reparert. Bilen kan benyttes frem til etterkontroll, så lenge fristen ikke er utløpt og at feilen ikke gjør kjøring uforsvarlig.

Feil i kategori 3 betyr ikke bare at bilen ikke blir godkjent, men også at det nedlegges umiddelbart bruksforbud. Dette gjelder til feil er utbedret, og bilen er godkjent på etterkontroll.